Muskel- og skjelettplager er den viktigste årsaken til sykefravær i Norge. 68% av norske arbeidstakere rapporterer om muskel- og skjelettplager den siste måneden. 40 % av norske arbeidstakere rapporter om arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager.
Arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager kan skyldes overbelastning som følge av at man bruker kroppen til å utføre arbeidsoppgaven. Men det viser seg at det psykososiale- og organisatoriske arbeidsmiljøet har en vel så stor betydning, og kan i seg selv være årsak til muskel- og skjelettplager.
Muskel og skjelettplager defineres som smerter fra muskler, knokler, ledd og omkringliggende strukturer.
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er når disse smertene eller plagene enten er forårsaket av - eller blir forverret av faktorer i arbeidsmiljøet.
Forekomsten av muskel og skjelettplager er høy. Å oppleve kroppslige smerter, i større eller mindre grad - her og der - nå og da, er helt normalt. Det skal godt gjøres å leve et langt liv uten å oppleve kroppslige smerter eller plager. Så at det generelle taller på muskel- og skjelettplager blant norske arbeidstakere er høyt, det er ikke så overraskende og kan ha mange årsaker.
Men at nesten 40% av norske arbeidstakere oppgir muskel- og skjelettplager som helt eller delvis skyldes jobben, det er noe man må ta tak i. Når man tar utgangspunkt i at arbeidslivet skal være inkluderende, og at man skal kunne gå på jobb og utføre arbeidsoppgaven uten å bli syk eller skadet av det, da vet vi at vi har et forebyggingspotensial på tilsvarende 40%.
For å kunne forebygge må man ha kunnskap om hvilke faktorer i arbeidet som gir risiko for muskel og skjelettplager
Vi har mye kunnskap om hvilke faktorer på arbeidet som kan gi muskel- og skjelettplager, og vi vet også at årsakene ofte er komplekse.
Mekaniske arbeidsmiljøfaktorer betyr at man bruker kroppen i ulike stillinger og bevegelser for å utføre gitte arbeidsoppgaver. De aller fleste vet, av folkeopplysning, avisoppslag og sosiale medier, at det å bevege seg det er bra for helsen. Så det å ha en jobb som krever at man bruker kroppen sin, det er i utgangspunktet bra. Bevegelse og fysisk aktivitet forebygger muskel- og skjelettplager.
Likevel er det flere mekaniske arbeidsmiljøfaktorer som kan gi ulike former for muskel- og skjelettplager. Når muskel- og skjelettsystemet blir brukt mer enn det er trent til å tåle, da sier vi at det skjer en overbelastning som ofte fører til smerter eller plager. Overbelastningen kan skje som en følge av én arbeidsoperasjon som er for tung for muskel og skjelettsystemet. Det kan også være en overbelastning av for mange mindre fysisk krevende arbeidsoperasjoner som til sammen gir en for høy totalbelastning.
Det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet handler om mellommenneskelige relasjoner, hvordan vi som mennesker opplever arbeidets organisering, samt de gitte rammene i arbeidet (arbeidstid, ressurser osv). Dette kan ses på som "usynlige" faktorer i arbeidsmiljøet, som påvirker oss i kraft av at vi er mennesker med hver våre ryggsekker (erfaringer, tanker, følelser, reaksjonsmønstre, personlighet, livssituasjon osv) og behov.
En stressende arbeidshverdag i form av stor arbeidsmengde og tidspress utløser stressreaksjoner i oss. En stressreaksjon i seg selv er helt ufarlig. Faktisk er en stressreaksjon helt nødvendig for at vi skal møte større og mindre utfordringer i livet. Men dersom man utsettes for flere, ulike faktorer i arbeidsmiljøet som oppleves som stressende, vil stressreaksjonen vedvare. Over tid vil dette kunne utløse både psykiske og/eller fysiske plager fordi man ikke har fått nok tid og rom til restitusjon og hvile.
Stressreaksjon kan utløses dersom vi opplever å blir mobbet på jobb, blir utsatt for trakassering, opplever leder som urettferdig og lite støttende, at vi ikke føler vi strekker til i arbeidssituasjoner på grunn av konflikt mellom egen faglige integritet og stolthet, og hvordan arbeidet er bestemt at skal utføres (rollekonflikt). Dette , og mye mer, er psykososiale faktorer som skjer i norsk arbeidsliv og som gjør noe med oss.
Hvordan kan stress være årsak til muskel- og skjelettplager?
Ved en stressaktivering igangsettes blant annet prosesser som aktiverer musklene våre. Når stressaktiveringen avtar, får muskel- og skjelettapparatet hvile og hente seg inn. Men dersom stressaktiveringen vedvarer, på grunn av vedvarende eksponering av flere psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, ja da får aldri musklene tid til å hente seg inn. Og muskelaktiveringene blir til muskelspenninger som blir til smerter og plager.
Organisering av arbeidet har betydning for totalbelastningen
I norsk arbeidsliv har vi kommet langt med å forebygge overbelastning gjennom å ha riktig verneutstyr og hjelpemidler som gjør den tyngste jobbe for oss. Gravemaskiner graver den tunge jorda, og heisekraner løfter tunge steiner, og knebeskyttelse avlaster knærne for de som har arbeidsoppgaver i knestående store deler av arbeidsdagen. I helse- og omsorgssektoren finnes det ulike former for personløftere og andre heise og hjelpemidler som forflytter pasientene istedenfor at de skal løftes og flyttes av menneskekrefter.
Likevel rapporteres det om at mekanisk eksponering utgjør en stor risiko på flere, ulike arbeidsplasser. Ofte ligger utfordringen i hvordan arbeidet er organisert. En arbeidsoperasjon i seg selv er ikke nødvendigvis uheldig. Men blir det for mange mekaniske eksponeringer i løpet av arbeidsdagen, og det er ikke lagt til rette for tilstrekkelig variasjon, hvile og restitusjon i arbeidet., da kan det være risiko for muskel- og skjelettplager. Er det for eksempel lagt til rette for tilstrekkelig tid til å benytte seg av tilgjengelige hjelpemidler? Er hjelpemidler i det hele tatt tilgjengelig? Er det sørget for at alle ansatte har fått tilstrekkelig opplæring i hvordan utføre arbeidsoppgaven på en hensiktsmessig måte? I tillegg ser vi i noen sammenhenger at hvordan man utfører det manuelle arbeidet, kunne blitt løst på en mer skånsom og hensiktsmessig måte (teknikk, verneutstyr, hjelpemidler).
Totalbelastningen
Det finnes ingen gullstandard på hvor mye som er for mye, verken når det gjelder mekaniske arbeidsmiljøfaktorer eller ulike andre eksponeringer i det psykososiale- og organisatoriske arbeidsmiljøet. Vi er alle ulike, med ulikt utgangspunkt, tåleevne, helsetilstand og livssituasjoner. Så hvor mye som er for mye, det er individuelt betinget.
Det vi vet om de mekaniske arbeidsmiljøfaktorene er at ofte er ikke hver mekanisk eksponering uheldig i seg selv. Men sammen med alle de andre mekaniske eksponeringen som skjer i løpet av en arbeidsdag, en uke, et år, et arbeidsliv...så blir totalbelastningen så høy at det kan gi muskel og skjelettplager.
Og dersom vi i tillegg opplever uheldig psykososial belastning som gir en opplevelse av stress på jobb, vil mekanisk eksponeringer, som i utgangspunktet ikke er uheldige, oppleves som fysisk krevende.